Den litt "rustne" tulipan
En stilleben av en rød tulipan som begynner å bli litt vissen i kantene. Jeg synes de er vakrest når de er i ferd med å eldes litt (slik som meg selv) :-)
Inspirert av Roars sterke farger, men i min stil.
Bildet inngår i albumet Makro - Nærbilder av blomster, dyr, mm
Utstyr
  • Nikon D750
  • Sigma APO Macro 150mm F2.8 EX DG HSM
  • Brennvidde150.0mm
  • Blenderf/22
  • Lukker1/15s
  • Nei
  • AnnetBakgrunnen er som mange ganger før en mørk, sliten T-trøye hengt på veggen.
    Lyset er en kombinasjon av lys fra vindu og en LED-lampe. Lyssettingen er kritisk for å få en passe balanse av skygger i kronbladene.
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
  • KategoriMakro/micro
  • Lastet opp
  • Visninger50
  • Nøkkelord
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_1050065} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (4)
Rune Edvin H.
Nesten som "dette er ikke ne tulipan". Pent bilde og ganske godt lyssatt. Hadde vært fint med et lite insekt som forstyrrende element, men absolutt ikke av betydning.
Avsluttet .
En frodig blomstrende tulipan, i flott lys. Det er mye og mange som blir vakrere med alderen, enig med deg der Knut : )
Harald N.
Vakkert med god dybdeskarphet og klare fargar.
Mvh Harald
Roar K.
Enig med deg i at blomsterbilder der blomsten synger på siste verset ofte er mer interessant enn de vakre, nydelige og prydelige.
Jeg ser at også du har en del mørke linjer her og der i kronbladene.
Har vært litt irritert på meg sjøl for jeg trodde at slike kom fordi jeg dro litt vel hardt i spakene hvilket jeg jo stort sett gjør - og derfor nok får enda mer av dem en du har her.
Jeg får levere noen innimellom og få litt hard kritikk på dem.
Denne blir det vanskelig å si et halvt vondt ord om.

Roar
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu